Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter – likningsåret 2008 – ikke medhold

I dag kom brevet fra Fylkesmannen i postkassen, dommen var ikke medhold.

I avgjørelsen står det bl.a: “… har fått diagnosen ME. Dette er en anerkjent og godtatt diagnose innen norsk helsevesen. Det har tidligere ikke vært anerkjente behandlingsmetoder for denne lidelse i Norge og behandlingstilbudet til disse pasientene har vært utilstrekkelig. Dette er i ferd med og endres, og det finnes nå tilbud om kognetiv adferdsterapi som behandligsform. Det er derfor lagt til grunn at det offentlige nå har et tilbud til pasienter med ME.”

Kommentar: Dette til tross for at jeg hadde lagt ved vitenskapelig dokumentasjon som viste at kognetiv adferdsterapi har vist å ha ingen eller motsatt effekt. Men som flere har erfart å få til svar; det har ikke noe å si om behandlingen har effekt så lenge det er et tilbud.

Til tross for 2 legeerklæringer som sier at behandlingen er forsvarlig, så har fylkeslegen kommet til en annen konklusjon. Utrolig hvor bra kompetanse vedkommende lege må ha, som kan motsi en av norges fremste eksperter på ME.

Jeg viste også til at det finnes noen om har fått særfradrag for samme type behandling fra før og at det skal være likebehandling. Der er ikke Fylkesmannen småligere enn at han griper til et halmstrå, i desperasjon etter å finne et argument, og sier at det kan ikke de ta stilling til, da vedkommende bor i et annet fylke.

Jeg må si at offentlig overgrep var et ord som gikk gjennom hodet mitt da jeg forstod at legen med avgjørende myndighet har svært liten kompetanse på fagfeltet ME.

Jeg gir ikke opp, nå skal Helsedirektoratet få et klagebrev.

This entry was posted in Min behandlingsblogg. Bookmark the permalink.
  • http://www.catalyzator.net Catalyzator

    Jeg tror et av argumentene som må med i klagen er at ME ikke er en diagnose som identifiserer de deffekter og funn i kroppen som er gjort i den utredning og behandling du har mottatt for å bli bedre men at disse utredninger var du tvunget til å ta i privat regi fordi det offentlige ikke gav deg tilgang på dette. Hvorvidt det fremtidig vil finnes og bli gitt behandling er således irrelevant da ditt utgangspunkt er da du var alvorlig syk med økende sykdom og at dette må legges til grunn for det faktiske og nødvendige behov for å søke hjelp og adekvat utredning utenfor det offentliges helsetilbud på det tidspunktet du faktisk gjorde dette og ikke nå i ettertid. ME som diagnoseform er jo selv idag omstridt da de faglærde ikke enes om hva ME egentlig er og derav kan ikke denne diagnoseformen fange opp det faktum at behandling av de funn som faktis ER gjort er nødvendig. Ergo er ME som diagnose mer villedende enn selve sykdommen uansett hva den måtte være. ME som diagnose viser seg jo i stadig oftere tillfeller å faktisk hindre passienter å få relevant utredning for både enkle og mer kompliserte sykdommer som bidrar til å forværre sylkdomsbildet i stor grad.

  • Anira

    Huff, dette var virkelig kjedelig! Bra du kjemper på videre.

blog comments powered by Disqus