På slutten av min lille Europa-turne i oktober så merket jeg at jeg ble merkbart trøttere på kveldene, fra rundt kl 21 og utover. De siste ukene har jeg regelrett sluknet mellom kl 23 og midnatt. Jeg vet ikke årsaken, men slik har det ofte vært i perioder underveis i behandlingen bestående av antibiotika og Mutaflor. Jeg har nevnt dette for KDM så og si hver gang dette har inntruffet, men det virker ikke som om det er noe negativt. Han registrerer det, men ser ikke så veldig bekymret ut, så da er det vel ikke så uvanlig. Nå i det siste har det snudd til det bedre igjen; jeg merket at jeg er litt trett i kroppen når jeg våkner om morgenen, eller ikke nevneverdig dårlig opplagt er vel heller en riktigere beskrivelse, men utover dagen så har jeg en formkurve som ender med at jeg føler meg 95% frisk i kroppen. Søvnen er overhode ikke noe problem lenger; jeg følger meg lys våken og kan sitte oppe hele natt uten å føle meg nevneverdig søvnig, og etter 8 timer med søvn er jeg like opplagt som før. Foran meg ligger 3 nye antibiotikakurer, og jeg er veldig optimistisk med tanke på de vil føre til. KDM sa på foredraget sitt i Trondheim at det er nødvendig med ihvertfall 9-12 måneder med antibiotika for å gjenopprette en ubalanse i kroppen.
Jeg er en person som liker variasjon og at det skjer noe. For ca 1 time siden, lei og lyst på noe nytt, bestemte jeg meg for å ta en joggetur, den første på 16-17 måneder. Jeg kledde godt på meg og satte MP3-spilleren på up-beat musikk og la up på løpetur. Det var en merkelig opplevelse; at det var 15 minus påvirket meg lite og jeg opplevde temperaturen som mye varmere. Kroppen var løs og ledig og musklene virket ikke å være så veldig preget av å ikke ha trent særlig på godt over 1 år. Jeg sprang en av flere løyper jeg bruker å springe og til min overraskelse så brukte jeg ikke så mye lengre tid nå enn sist. Riktignok stoppet jeg opp tre eller fire ganger underveis og gikk i rask gange for en kort periode. Merkelig nok så virket kondisen å være veldig god og musklene reagerte ikke særlig negativt på løpingen, men på de siste 500 meterne merket jeg at musklene var litt ømme og begynte kanskje å få litt antydning til melkesyre? Jeg løp bare på i det tempoet jeg hadde satt og fokuserte på at nå skulle jeg løpe til jeg var fremme. På slutten merket jeg at de ømme musklene ikke var så ømme likevel og at jeg i grunnen kunne ha fortsatt enda lengre, men det var greit å stoppe der og ikke overdrive for mye første gangen. Etter løpeturen tøyde jeg ut og da merket jeg at jeg er nesten like myk som sist da jeg jogget.
Så fremgangen min fortsetter bare 🙂