Jo takk skal du ha
Jeg har det bedre enn de fleste her tilstede
Jeg smiler hver dag fordi jeg er glad
Det er så fint å leve si meg kan du ikke se det
Lenge siden sist, over 1 måned! Tiden flyr og jeg vet ikke hva jeg har brukt den til, men jeg tenkte det var på tide med en oppdatering og et svar til Aine.
Grunnen til den musikalske introen (“En Solskinnsdag” av Postgirobygget) er at akkurat litt sånn som i den lille tekstsnutten har jeg det nå 🙂
Min behandling har nå pågått siden ca november 2008 (med innledende undersøkelser i Belgia i mars 08). De første månedene med behandling hadde jeg ikke de helt store forbedringene (søvnen + en del andre “problemer” ble riktignok noe bedre), men det er noe med det å ha helikoptersyn og ikke se på alt fra dag til dag.
I mars kom den første store forbedringen og den varte til rundt konsultasjonen med KDM i april. Så fulgte en liten nedtur igjen (noe jeg tror er normalt i behandlingsopplegget, og slik kroppen skal reagere), fra rundt ME-konferansen i juni ble formen bedre og bedre. Så noen uker før jeg begynte å gå tom for medisiner, bestilte jeg opp nytt hos Antwerpia og Kalida. Likevel så tok det ca 1 måned før jeg kunne motta alt hjemme hos meg. Jeg skal fortelle mer senere om hvordan Tullverket i Sverige brukte ca 1 måned på sin analyse for å å sjekke om Nexavir var doping, narkotika eller et lovlig preparat 😉 Og om TNT sitt lille rot, men det er en annen historie.
Jeg vil heller benytte anledningen til å takke
– apoteket i Antwerpen for super service (som alltid)
– Kalida for sin raske håndtering av min ordre (ordren ble sendt dagen etter at jeg foretok betalingen)
– min gode venn (du vet hvem du er :)) som tross mere arbeid enn beregnet, sørget for at jeg fikk tak i medisinene og Nexavir
– min kontaktperson hos TNT, som til tross for TNT sitt rot har ytet super service og gjort en veldig bra jobb for meg
Litt etter at jeg gikk tom for medisinene og til litt etter at jeg mottok den nye forsyningen, hadde jeg en liten nedtur. Det tror jeg skyldes avbruddet og den nye oppstarten i medisinbruken, noe jeg antar er naturlig.
29 juli er en ny merkedag for meg, da brøt jeg en ny barriere. I tillegg til å bli bedre og bedre, og være i bedre form, gjør jeg nå mye mer. En del av den “sperren” (nei, den er ikke mental) som gjør at vi ME-pasienter kan bruke lang tid på en god del ting, og som gjør at vi utsetter mye, mye av den er nå borte 🙂 For en deilig følelse! Jeg vet at jeg ikke er riktig frisk og at det er en del igjen, men hvor jeg gleder meg nå etter å ha kjent på litt av det som skal komme 🙂 Jeg kan ikke huske sist jeg hadde det slik, jeg må i allefall mange år tilbake i tid. Når sant skal sies, så hadde jeg tatt til takke med bare å ha kommet så langt som jeg har nå i dag, men jeg vet at KDM er mannen som kan hjelpe meg enda lengre, til å bli helt frisk 😀
Den 31. var jeg ute på en joggetur (jeg jogger normalt den samme ruta) og det var nå en helt ny verden; jeg holdt et bra tempo og var ikke sliten da jeg avsluttet, så jeg økte tempoet betraktlig og sprang som “en gal” i 10 minutter ekstra. Utrolig deilig, jeg kunne ha holdt på lenger, men viktig å ikke overdrive når en først kan trene. Da jeg jogget den samme runden i mai i fjor brukte jeg adskillig lengre tid, jeg gikk en del av løypa og hadde blodsmak i munnen kort tid underveis. I fjor var jeg i tillegg utrolig sliten dagen etterpå, i år var jeg i fin form og merket lite til joggeturen dagen før.
Ved de siste 2 B12-injeksjonene (7. og 4.) har jeg følte det som om kroppen får en vitamininsprøytning (den får jo bokstavlig talt det :p), men nå kjenner jeg det merkbart godt. Selv om jeg føler meg pigg og i god form, så føler jeg at jeg får enda mere energi enn hva jeg har hatt før jeg tar den. Psykologi eller ikke, det er i hvertfall en veldig god følelse 🙂
KDM skisserte ved mitt møte med han i mai 08 at jeg ville trenge ca 1 år med behandling, og jeg tror ikke han bommet så veldig med sine estimater 🙂 Nå har det vært noen forsinkelser underveis og jeg venter fortsatt på å få tatt noen prøver jeg egentlig skulle tatt i mai, men akkurat nå er jeg bare glad for at det ser ut som om alt virikelig går i riktig retning 🙂
Status er altså at behandlingen virker (hvis noen var i tvil), jeg har kommet et godt stykke på veien og har det relativt bra: Jeg kan jobbe 100% uten å kjenne noe særlig til sykdommen, jeg kan gjøre mye av det jeg ikke kunne før, jeg kjenner at funksjoner og egenskaper kommer tilbake og jeg kan trene. Likevel så blir jeg fortsatt veldig trøtt om kveldene etter å ta tatt medisinene (selv om det varierer fra dag til dag). Jeg ser frem til å bli 100% frisk! 😀
Fortsatt god sommer til alle sammen og til dere som også er under behandling; lykke til videre, vi har så definitivt valgt riktig!
PS. “Lightning Process” er nå gratis, bare ta en titt opp på himmelen og nyt sola 😀